Meny
Øykommunen Utsira befinner seg i et område som er gunstig for oppdrett av fisk, tang og tare, skalldyr og andre aktuelle marine oppdrettsarter.
Grunnet øyas naturgitte beliggenhet, med direkte adgang til Golfstrømmen og sterke vannstrømmer, egner Utsira seg også godt som lokasjon for landbaserte oppdrettsanlegg.
Sjøområdene ved Utsira ble tidligere ansett for å være for lite avskjermet mot vind og bølger til at drift av merdanlegg var aktuelt. Siden den tid er kunnskapsnivået om forhold som drivbarhet, slitestyrke, sikkerhet og arbeidsmiljø til slike anlegg blitt betydelig bedre, og havområdene rundt Utsira kan i dag tas til bruk.
Ved å produsere laks i farvann rundt Utsira, som er nærmere åpent hav og mer værutsatt, ser en for seg at oppdrett vil bli mer bærekraftig.
Brunalger er det vi kaller for tang og tare. De største av brunalgene kalles tare, og disse finnes langs hele norskekysten og danner store tareskoger som er habitat for et rikt dyreliv. Tang og tare binder CO₂, produserer oksygen og vokser raskt. I Asia har dyrking av tare foregått lenge og er en enorm industri. I Norge er denne industrien relativt ny, og artene som dyrkes er sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta).
Produksjonen er klimavennlig ved at tare kun trenger sollys, CO₂ og næringsstoffer i havet for å vokse. Dyrking foregår ved at kimplanter dyrkes fram i lab på tau. Tauene plasseres på 3 til 15 meters dyp i havet. I løpet av 4-6 måneder går tareplanten fra å være en centimeter, til å bli over to meter lange. Taren settes i sjø høst/tidlig vinter og høstes på våren.
Havsalat er en ettårig grønnalge som er vanlig langs norskekysten. Bladene blir normalt 10-15 centimeter i diameter og kan bli så store som 1m². Til matlaging kan tørkede blader brukes som krydder og på grunn av den milde smaken kan de brukes rå i salater og kokes med grønnsaker i supper. Konsistensen kan minne om spinat.
Havsalaten produseres ved hjelp av kar på land med gjennomstrømning av næringsrikt sjøvann fra 40-70 meters dyp. Algen vokser godt kun med næringsrikt vann fra havet og UV-lys, men det er mulighet for enda raskere vekst ved å tilsette mer næring, for eksempel fra fiskeslam.
Kamskjell trives i kaldt og klart sjøvann med en del havstrøm. De trives fra like under tidevannssonen og helt ned til 100 meters dyp på sand og grusbunn. De største bestandene finner du på 10-30 meters dyp, helst i sterk strøm. I naturen tar det 4 til 5 år før kamskjellene er store nok til å høstes, men ved oppdrett kan de høstes etter 2 år til 3 år.
Kamskjell kan dyrkes i vertikale nett (lanternenett), som er arealeffektivt, skånsomt for økosystemet og sikrere enn å legge driften til havbunnen. Hengekulturer gjør det mulig å selektere for de raskest voksende kamskjellene. Dette reduserer produksjonstiden og kan øke lønnsomhet i produksjon.
Norwegian